Kritisk pedagogikk – et svar på dagens kunstpedagogiske utfordringer?

Sammendrag

Artikkelen undersøker opprinnelsen og utviklingen av den kritiske pedagogikken og dens relevans
for kunstnerisk utdanning i dag. Innledningsvis skisseres kunstfagenes vilkår i dagens utdanningslandskap,
som er preget av nyliberal instrumentell tenkning og med økende krav om økonomisering,
standardisering og målstyring. Ut fra en oppfatning om at mange av dagens utdanningspolitiske
føringer strider mot kunstfagenes egenart og begrenser fagenes mulighet for å utdanne kritiske
og myndige mennesker, argumenteres det for en kritisk pedagogisk tilnærming til kunstfagene i
skole og utdanning. Kritisk pedagogikk beskrives som en pedagogisk retning med mange opphav,
med sentrale aktører i Latin- og Nord-Amerika og i Tyskland. Mens den amerikanske linjen, som
tar utgangspunkt i Paulo Freires idé om empowerment, primært er opptatt av sosial utjevning og
marginaliserte gruppers rettigheter, har den tyske tradisjonen, i hovedsak representert ved Frankfurterskolen,
en mer filosofisk orientering. Den har imidlertid også inspirert en rekke pedagogiske
og didaktiske retninger i det tyskspråklige og det skandinaviske rommet.
I forlengelsen av de historiske linjene drøfter artikkelen spørsmålet om en kritisk pedagogisk
nyorientering i kunstfagene, eksemplifisert ved musikkfaget, kan bidra til å svare på sosiale og
utdanningspolitiske utfordringer i det 21. århundre.

English abstract

The article explores the origin and historical development of critical pedagogy and its relevance for
arts education today. Starting out with a description of today’s neo-liberal educational landscape,
where an increasing focus on standardization, testing and cost-efficiency is getting in the way of
educating critically conscious and responsible citizens, embedding arts education in the ideas of
critical pedagogy is discussed as a way to challenge the dominance of neo-liberalism in education.
Two lines of development are accentuated – the first one starting with Paulo Freire’s work in Brazil
and continuing in North America. Here the situation of marginalized groups in society and the
idea of their empowerment is the focus. The other line follows the European tradition, especially in
Germany, and can be described as more philosophically oriented, but with significant influence on
pedagogical ideas and concepts on the continent and in Scandinavia.Building on this historical overview, the article discusses the question whether a reorientation towards critical arts education, here exemplified by music education, can help address societal and
educational challenges in the 21st century.