I nærkamp med Notefienden: skam, myndiggjøring og performativ læring

Sammendrag

Denne studien er et bidrag til performativ musikkforskning, med et pedagogisk utgangspunkt. Metodologisk utforsker forfatterne eksperimentelle innganger til musikkforskning gjennom performance-skriving og collageteknikk. Artikkelen er en studie av på hvilke måter en komponists nærkamp med notefienden, vanskene med å lese og skrive noter, får agens i hennes komposisjon og formidling av musikk. Musikken i studien er komponert til tekster av den norske dikteren Herman Wildenvey, og studien gjør nedslag i tre tidsperioder med et spenn på tre desennier. Gjennom performance-skriving viser forfatterne hvordan notelesingsvanskene både hindrer og utfordrer det kreative arbeidet, og gjennom diffraktiv analyse undersøkes notefiendens agens i tre diffraksjoner: (1) når komponisten skaper melodiene til Wildenveys lyrikk, (2) når sangene blir urfremført og lydfestet, og (3) når komponisten og pianisten performativt utforsker en av sangene i samspill. Studien viser at notelesingsvanskene får betydning for komponistens valg av musikkstil, selvforståelse og kroppslige tilstedeværelse i musikken, og for det musiker-metaspråket som komponist og pianist utvikler i samspillsituasjonen. Studien avdekker gjennom et postperspektiv, inspirert av Barad, hvordan erfaringer fra en tidlig musikkpedagogisk praksis setter spor som har virkning i nåtid. Artikkelen gir også et eksempel på hvordan performativ læring er agent for endring og myndiggjøring i et livslangt perspektiv.

Englsih abstract

In close combat with the note enemy: shame, empowerment, and performative learning
This study is contributing to performative music educational research. It is a performative study of a composer’s combats with a note enemy getting agency in her composing and performance of music, composed to lyrics by the Norwegian poet Herman Wildenvey. The authors dive into three periods of time, embracing three decades. The authors show how the note reading difficulties both constrain and challenge the creative work, and by a diffractive analysis the agency of the note enemy is explored in three diffractions: (1) when the composer composes the melodies to Wildenvey’s lyrics, (2) when the songs are first published and performed, and (3) when the composer and the pianist performatively explore one of the songs in musical communication. These three diffractions form the post perspective of the study showing the empowerment and performative learning of the composer and the pianist. The note reading difficulties impact on the musician metalanguage that composer and pianist develop in musical communication. The study reveals through a post perspective inspired by Barad how experience from early music educational practice produces traces active in the present time. The article also is an example of how performative learning is agent for change and empowerment in a lifelong learning perspective.