Å forske med kunsten som metodologisk praksis med aesthesis som mandat

Abstract

Kunst, estetiske praksiser og forskningsmetodologier er hele tiden i bevegelse og tilblivelse. I artikkelen forsøker jeg delvis å finne noen stabiliseringspunkt for det å forske med kunsten gjennom å knytte an til et bredt kvalitativt og post-kvalitativt forskningsfelt. Samtidig lokaliserer jeg propeller som gir særlig drivkraft, motstand og retning for de metodologiske valgene man tar når man forsker med kunsten. Forskningsspørsmålet som har vokst fram gjennom arbeidet med artikkelen, er: Hvordan kan det å forske med kunsten som metodologisk praksis få form og drivkraft gjennom å forstå aesthesis som mandat? Som svar skriver jeg fram det å forske med kunsten som en menings- og mulighetssøkende, produktiv og etisk metodologisk praksis, der særlig form, mening, nærhet, kropp, kontekst, etikk og diversitet fungerer som metodologiske propeller.

English abstract

Art, aesthetic practices and research methodologies are in a constant state of becoming and movement. In this article, I seek to find some stabilizing frames for research with the arts through connecting to a broad qualitative and post-qualitative research field. At the same time, I seek to localize propellers that particularly give momentum, resistance and direction for methodological choices when researching the arts. The research question that has taken shape through the work with the article is: How can research with the arts as methodological practice be given frames and momentum through understanding aesthesis as its mandate? As an answer, I posit research with the arts as a meaning-seeking, productive and ethical methodological practice, where particularly the aspects of form, meaning, nearness, body, context, ethics and diversity function as methodological propellers.