Å skape et begrep om jam i utforskningen av en deleuziansk metode-ontologi

Med utgangspunkt i arbeid med en lesesirkel

Sammendrag

Å forske med kunsten innebærer ikke bare valget av visse metoder for bruk i forskningsprosessen, men også om å ha til disposisjon spesifikke måter å tenke om metode. I denne artikkelen vil jeg synliggjøre en tenkemåte fundert i arbeidet med en skjønnlitterær lesesirkel for lærerstudenter, og min egen erfaring som improvisasjonsmusiker. Jazzens begrep om jam blir løftet frem som omdreiningspunkt for tenkemåten, som ellers har sitt teoretiske utspring i den franske filosofen Gilles Deleuze’s forestilling om bliven. Denne vitale forestillingen innebærer at verden produseres kontinuerlig, noe forskeren også bidrar til. Koblingen mellom jam, litteratur og Deleuze synliggjør dessuten en måte å tenke om metode på som understreker at det å forske med kunsten ikke bare betyr å forske på kunsten, men at kunsten på ulike måter kan virke inn på selve forskningen og slik også bidra til å affirmere verden i sin bliven. I tillegg til å tilby en måte å tenke om metode for den som skal forske med kunsten, er hensikten med artikkelen å gjøre forskeren bevisst sin egen tenkning om metode, noe som er viktig siden denne skaper mulighetsbetingelser for metodevalg og -bruk.

English abstract

Carrying out research with the arts does not only involve a particular choice of methods, but also the specific ways of thinking about these methods. In this article, I present a way of thinking based on the work of a reading circle for student teachers, and, my own experience as a jazz improvisation musician. The jazz concept of jam is central to this way of thinking, which above all draws its theoretical foundation from the French philosopher Gilles Deleuze's notion of becoming. Crucially, the notion postulates that the world is in a continuous process of becoming, a process in which the researcher is a contributor. The connection between jam, literature and Deleuze also reveals a way of thinking about method which emphasises that research with art does not only mean carrying out research on art, but instead that art can influence the research process itself and as such affirm the world in its becoming. In addition to offer a way of thinking about choice of methods in arts-based research, the purpose of the article is to make the researcher conscious of his thinking about method. This is important since the way we think about method creates conditions for the choice and use of methods.