Hvordan kan bilder brukes i undervisning?

Sammendrag

Hensikten med denne studien er å undersøke hvilken kunnskap ungdommers refleksjoner og fortellinger
om bilder kan gi oss i en undervisningssammenheng. Den overordnede problemstillingen
er: Hvordan kan lærere bruke bilder i undervisning for elever i videregående skole? Datamaterialet er
samlet inn ved hjelp av photo elicitation og intervju med elever i videregående skole. Dataene er
deretter analysert tematisk ved bruk av tre pedagogiske analysekategorier: kvalifisering, sosialisering
og subjektivering. Funn viser blant annet at elevene velger illustrerende bilder som er knyttet
til noe de allerede vet. Tendensen er at ungdommene velger noe de har kjennskap til, forstår seg på
og er opptatt av. Bilder som utfordrer velges vekk. Et annet funn er at flere av informantene synes
å ha et begrenset vokabular for å snakke om bilder på en fortolkende og selvstendig måte. Totalt
sett gir funnene et innblikk i ungdoms og elevers forhold til bilder og hvordan de opplever at bilder
blir brukt i skolen. Det er særlig tre forhold som peker seg ut. For det første forteller ungdommene
at bilder ofte anvendes som illustrasjoner i undervisningen. For det andre viser flere av funnene at
bilder kan brukes på måter som åpner for den subjektiverende bildefunksjonen, gjennom undring,
kritikk og refleksjon. For det tredje viser det seg implisitt i funnene at pedagoger kan styrke elevenes
visuelle kompetanse slik at de kan opparbeide et språk, tolkningsapparat og et refleksjonsgrunnlag
for abstrakte og mer krevende visuelle uttrykk.

English abstract

The purpose of this study is to investigate what kind of knowledge young people’s reflections and narratives about images can offer with regard to teaching. The overall issue or problem is thus: How can educators make use of images in teaching pupils in upper secondary school? The data is collected by way of photo elicitation and interviews with pupils from upper secondary school in Norway. The data is then analyzed thematically using three educational categories: qualification, socialization and subjectification. Findings show, inter alia, that pupils choose illustrative images that are connected to something they already know. The tendency is that pupils choose something they know, understand, and have an interest in. Images that challenge the pupils are not chosen. Another finding is that several of the informants seem to have a limited vocabulary when it comes to talking about images in an interpretative and independent manner. In sum, the findings provide an insight into pupils’ relationships with images and how they feel that images are being used in school. Three particular issues are visible. First, the young people tell us that images are often used as illustrations in teaching situations. Secondly, several of the findings show that images can be used in ways that
make room for subjectification, through wonder, criticism, and reflection. Thirdly, the findings
imply that the educators could strengthen the pupils’ visual competence so as to develop tools for
abstract and more demanding visual expressions.