Call for papers: 22. juli og kunstprosesser i pedagogiske kontekster

Gjesteredaktører: Camilla Stabel Jørgensen, Camilla Dahl, Ana Rita Ferreira og Tone Pernille Østern

Initiativet til dette spesialnummeret har vokst fram gjennom samtaler mellom de fire gjesteredaktørene om 22. juli, minner, sorg og andre følelser, kunst, og hva kunst og kunstprosesser kan bidra med i ulike pedagogiske kontekster som formidling i museer, relasjonell og interaktiv kunst med et pedagogisk element, i skole eller lærerutdanning. Det nasjonale traumet har blitt bearbeidet av kunstnere innenfor en rekke sjangere som visuell kunst, film, scenekunst og litteratur. De ulike kunstuttrykkene har reaktivert minner, påvirket sorgprosesser på godt og vondt, og skapt motstand. Samtidig har kunsten ledet til relevante diskusjoner og inngått meningsfullt i den offentlige samtalen om terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya. I 2015 ble 22. juli-senteret, et nasjonalt minne- og læringssenter om 22. juli 2011, opprettet. Der er kunst tatt inn som en del av formidlingen.  I fagfornyelsen av Kunnskapsløftet i 2020 er terrorangrepet 22. juli nevnt eksplisitt i læreplanen for grunnskole og videregående skole.

I vår samtale merker vi at det mangler kunnskap om hvordan kunstprosesser blir brukt for å lære om og bearbeide terrorangrepet og det nasjonale traumet i ulike pedagogiske kontekster, samtidig som vi har en tro på at kunst kan bidra og har en viktig plass. Nå, mer enn ti år etter angrepene, lurer vi på hvilken kunnskap kunstnere, kunstinstitusjoner, utdanningsinstitusjoner, overlevende og etterlatte, elever, foresatte, lærere og forskere har vunnet når det gjelder dette å ta i bruk kunst, kunstprosesser og/eller kunstbasert pedagogikk i undervisning knyttet til 22. juli. Vi tror at kunst og kunstprosesser i ulike kontekster som skole, ulike kunstdidaktiske kontekster, kunst i offentlig rom, museer, eller formidlingsarenaer knyttet til musikk, film eller scenekunst som jobber med outreach-virksomhet har potensial til å skape sanselige rom for å erfare, kjenne, dele, reflektere over og uttrykke seg om terrorangrepene. Dette utfordrer mer tradisjonelle måter å jobbe med kunnskapsformidling og undervisning på.

Hvordan jobber vi med slike kunstprosesser? Hvordan skaper og formidler vi kunst som gir plass for en annen type erfaring og refleksjon og samtale på kunstens vis? Og hvordan forsker vi på og med kunstbasert pedagogikk og/eller kunstprosesser i skole, kulturskole, lærerutdanning eller formidlingskontekster med kunstdidaktiske elementer som museer, musikk- eller scenekunstinstitusjoner? Hvordan jobber vi etisk i disse prosessene, både som kunstnere og pedagoger? Hva betyr forskningsetikk i denne sammenhengen, hvilke hensyn må vi ta? Hvilke teorier kan vi tenke med og aktivere for å skape innsikter fra slike prosesser og slik forskning? Hvordan kan vi forholde oss til og bidra til for eksempel kunstteorier, forskningsmetodologier for å forske med kunsten, pedagogiske og/eller didaktiske teorier, og til samfunnsteori? 

Med dette spesialnummeret ønsker vi å gi impulser til å forske med slike kunstprosesser i et mangfold av pedagogiske, kunstdidaktiske, og formidlingskontekster. Vi håper dette Call for articles enten kan gi rom for bearbeiding i form av skriving rundt gjennomførte prosjekter, eller at det kan fungere igangsettende på nye sammensetninger av forskere, lærere og kunstnere som, gjerne i samarbeid, ønsker å skape, gjennomføre, forske på, uttrykke og skrive om egne prosjekter. Vi ønsker velkommen initiativer som særlig fokuserer på hvordan man forsker med kunsten i et prosjekt om 22. juli, og kunstprosesser i pedagogiske, kunstdidaktiske og formidlingskontekster, gjerne med inkludering av ulike deltakeres opplevelser og erfaringer.

Spesialnummeret inviterer til å utforske kunstbasert og poetisk skriving innenfor rammene av vitenskapelig publisering. Bilder og lenker til videomateriale med eksplisitt tillatelse for bruk i publikasjonen er velkommen.

Med utgangspunkt i spesialnummerets overordnede tematikk om 22. juli og kunstprosesser i pedagogiske kontekster inviterer vi til temaer som kan, men ikke utelukkende må, handle om:

• Hvordan initieres og organiseres samarbeidsteam som jobber med 22. juli og kunstprosesser i pedagogiske kontekster?
• Hvordan skapes didaktiske designs / undervisningsopplegg for 22. juli og kunstprosesser?
• Hvordan forsker man med kunsten på arbeid med kunstprosesser og 22. juli?
• Hvordan kan kunstnere gjennom kunstnerisk forskning og relasjonelle kunstdidaktiske prosesser forske på tematikk tilknyttet 22. juli?
• Hvordan håndterer kunstnere og pedagoger de etiske aspektene rundt utformingen av og/eller formidlingen av kunst knyttet til 22. juli?
• Hvordan behandle et terrorangrep/traume som 22. juli rent kunstnerisk og hvordan påvirker det kunstprosessen og utformingen og formidlingen av verket?
• Hvilke teorier fra kunst, pedagogikk og/eller didaktikk, samfunn, og/eller forskningsmetodologi er aktuelle i forskning på kunstprosesser og 22. juli i pedagogiske kontekster?
• Hvordan forstås kunst, læring og undervisning i kunstprosesser rundt 22. juli i ulike pedagogiske kontekster som barnehage, skole og lærerutdanning?
• Hvordan skjer undervisning om kunstprosesser rundt 22. juli i grunnskole og hvilke læringsprosesser oppstår hos elever og lærere?
• Hvordan påvirkes skolemiljøet av skolens arbeid med kunstprosesser rundt 22. juli?
• Hvordan skjer undervisning som kunstprosesser rundt 22. juli i lærerutdanning og hvilke læringsprosesser oppstår hos lærerstudenter og lærerutdannere?

 

Tidshorisont

• 8 september 2023 - Webinar om spesialnummeret på 22. juli-senteret i Oslo og på en digital plattform– samtale med gjesteredaktørene. Deltagere må melde seg på. Meld deg på her
• 30. januar 2024 – innsending av et abstract på 500 ord til JASEd: https://jased.net/index.php/jased/about/submissions. Merk innsendelsen med 22JULI_Tittel. Innsendelsen av abstraktet følger samme prosedyre som innsendelse av artikkel. Abstraktet bør inneholde kontekst for prosjektet, forskningsspørsmål, metode og teori. 
  
• 15. februar – respons fra gjesteredaktører, med aksept eller ikke til å videreutvikle abstraktet til en hel artikkel
• 15. august 2024 – innsendelse av fullt førsteutkast av artikkelen via JASEds digitale portal.

 

Forfatterveiledning

Forfatterveiledningen til JASEd må følges https://jased.net/index.php/jased/guidelines

JASEd publiserer open access og har derfor en publiseringsavgift https://jased.net/index.php/jased/publicationFees

 

Om gjesteredaktørene

Camilla Stabel Jørgensen (ph.d.) er professor i religions- og livssynsdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU. Hun har skrevet om elever og lærerstudenters skriving i religions- og livssynsfag, og interesserer seg særlig for hvordan estetiske uttrykk knyttet til religions- og livssynstradisjoner kan tas i bruk i faglig læring, bl.a. under ekskursjoner. Hun har vært faglig redaktør for Nordidactica. Journal of Humanities and Social Science Education og gjesteredaktør for et temanummer av Prismet om “Utforskning av religioner og livssyn med ulike metoder”. Hun var ikke personlig berørt av 22. juli, men har samarbeidet med kolleger ved NTNU om undervisning for lærerstudenter om 22. juli, og med Wergelandsenteret om (theewc.org) om Lærings- og refleksjonsmateriell om 22. juli - 22juli-ressurser.no

Camilla Dahl er kunstner og samfunnsviter med master Kunst i Samfunnet og hovedfag i statvitenskap. Gjennom Kunstprosjektet Autopoiesis Folkeminner 22.07.11 har hun som en del av kunstergruppen Kadha project, jobbet kunstnerisk med 22. juli tematikken over tid. Gjennom flere kunstprosjekter har hun utforsket kunstens anvendelse i samfunnet som aktivistisk, relasjonell og deltakelsesbasert kunst. Hun utga boken Kunsten å flykte (Dahl 2017) og har skrevet om brukerinvolvering i kunstprosjekter for Nordic Journal of Artistic Research (Dahl 2022). Camilla jobbet i regjeringskvartalet 22. juli 2011. I tillegg til kunstnerisk virke jobber hun med tjenesteinnovasjon i NAV Arbeids- og velferdsdirektoratet hvor hun har prøvd ut åpne, deltakende og eksperimentelle prosesser som en del av innovasjonsarbeidet.

Ana Rita Ferreira (ph.d.) er kunstansvarlig ved 22. juli-senteret, hvor hun har jobbet siden 2015. Hun har en doktorgrad i Filosofi fra Universitetet i Lisboa (2012), en mastergrad i kuratorstudier (2006) og en lisensiatgrad i billedkunst (2003) fra det samme universitetet. Ferreira var prosjektansvarlig for 22. juli-senterets nye nettside som ble lansert i 2022, og for utstillingene Minnering og Scar, som senteret huset i 2022. Fra 2015 til 2018 var hun redaktør for det fagfellesvurderte tidsskriftet Philosophica, publisert av Senter for filosofi ved Universitetet i Lisboa, og har utgitt som medredaktør flere akademiske bøker om kunst og estetikk, blant dem Creative Processes in Art fra 2014. Hun var ikke personlig berørt av 22. Juli.

Tone Pernille Østern (Dr. of Arts) har en doktorgrad i dansekunst fra Kunstuniversitetet i Helsingfors. Hun er dansekunstner, professor ved NTNU og gjesteprofessor ved Stockholms konstnärliga högskola. Hun har særlig jobbet i skjæringspunktet mellom kunstneriske og didaktiske prosesser som åpnende, relasjonelle, endringsorienterte og inkluderende rom, og utviklet og forsterket performativitet i forskning gjennom post-kvalitativ og A/R/Tografisk metodologi (artist/researcher/teacher). Hun var ikke personlig berørt av 22. juli, men har andre personlige opplevelser av sorg og sorgarbeid.