Tenthaus Oslo - En inkluderende organisatorisk modell for framtidas kulturskoleelev

Sammendrag

Hensikten med artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan kunstdidaktisk praksis i skolesammenheng kan forstås og utvikles. Det kunstnerdrevne initiativet Tenthaus Oslos samarbeid med grunnskoleavdelingen for minoritetsspråklige elever ved Hersleb videregående skole løftets her fram som et alternativ til mer tradisjonelle former for kunst- og formidlingsmøter i grunnskoleopplæringen og i kulturskolen. Artikkelen viser til hvordan didaktiske forhold møter strukturelle utfordringer og åpner rom der kunstnerisk praksis og pedagogiske prosesser integreres med hverandre. Didaktiske komponenter som tid, rom og utveksling; gjennom det lange tidsperspektivet, lokaliseringen av atelier på skolen, et tilknyttet offentlig visningssted og utveksling mellom kunstner-lærer står fram som definerende element i det systematiske samarbeidet mellom feltene. I et tverrfaglig læringsperspektiv argumenteres det i artikkelen for at erfaringer fra samarbeidet har overføringsverdier til en mer generell skolekontekst og til kulturskolens organisering og undervisningspraksiser. Artikkelen retter også oppmerksomhet mot didaktiske forhold som kan øke deltakelsen av elever med interkulturell bakgrunn i kulturskolen. I en videre forstand drøfter artikkelen hvordan kunstmøter i en pedagogisk kontekst kan utgjøre medborgerskap-som-praksis. Metodologisk tilnærming er en aletisk hermeneutikk der empirisk materiale genereres gjennom narrativ og kritisk dialog.

Nøkkelord: 

deltakende kunstner; kunstdidaktikk; kunstmøter; relasjonell-; sosialt engasjert kunst; narrativ; interkulturell pedagogikk. 

The aim of this article is to contribute more knowledge about how arts educational practice in the school context can be understood and developed. The cooperation between Tentahaus Oslo (TO), an initiative driven by artists, and the basic education section for minority students at an upper secondary school is brought forward as an alternative to more traditional forms of encounters with art and art communication in basic education and in the voluntary music and performing arts school. The article points out how the didactic thinking meets structural challenges and opens up spaces where participatory artistic processes and pedagogical processes are integrated. Didactic components like time, space and exchange, an extended time perspective, the placement of an atelier in school, a public exhibition space attached to the atelier, as well as exchange between the artist and teacher, appear as constitutive elements in the systematic cooperation between the fields. In a cross curricular perpsective on learning the article suggests that experiences from the cooperation might have transfer value to a more general school context and to the organization of the music and performing arts school and its teaching practice. The article also directs the attention to didactic arrangements that might increase the amount of students with a heterogenous cultural background in the music and performing arts school. In a larger perspective the importance of encounters with art in an educational context might enhance democratic thinking. The methodological approach is aletic hermeneutics, where empirical material is generated through narrative and critical dialogue.

Keywords: participating artist; arts education; relational and socially engaged art; narrative; intercultural education 

(Published: 13 January, 2017)

Citation: G. O. Ulrichsen. «Tenthaus Oslo en inkluderende organisatorisk modell for framtidas kulturskoleelev.» Journal for
Research in Arts and Sports Education, Vol. 1, 2017, pp. 55-68. http://dx.doi.org/10.23865/jased.v1.541