Barndommens landskap. En studie av unge voksnes minner i møte med barndommens nærnatur

Authors

  • Merete Lund Fasting Universitetet i Agder, Norge
  • Jannicke Høyem Norges idrettshøgskole, Norge
  • Annette Bischoff Universitetet i Sør-øst Norge, Norge
DOI: https://doi.org/10.23865/jased.v6.3017

Abstract

I denne studien undersøker vi hvilke minner som kommer til syne når unge voksne møter barndommens nærnatur igjen, og hvordan kan vi forstå disse minnene. Arbeidet tar utgangspunkt i en kulturell fenomenologisk forståelse. Åtte unge voksne har gått tilbake til sine barndomssteder i skolens nærnatur sammen med en av forskerne. De har gått, klatret og snakket om friluftsliv, lek og lekesteder ute i barndommen. Metoden åpner for å studere komplekse, kroppsliggjorte og stedsspesifikke minner og erfaringer knyttet til konkrete steder, aktiviteter og sosiale relasjoner. Teoretisk bygger studien på fenomenologen Merleau-Pontys beskrivelser av hvordan mennesker bebor verden, Rosas teori om resonans og Caseys tekster om minner og steder. Resultatene viser at de unge voksnes kroppslige utforskning gjennom lek og friluftsliv i barndommen har vært avgjørende for dannelsen av det vi betegner som barndommens landskap. Deres minner fra stedene har hatt betydning for hvem de er i dag, og har lagt et grunnlag for hvordan de forholder seg til natur og medmennesker. Stedsidentitet, formet gjennom friluftsliv og lek i barndommens landskap, kan gi tilhørighet, forankring og resonans i en omskiftelig verden. Dette arbeidet viser at skolens nærnatur kan være viktig for barn og unges dannelse i vid forstand.

English abstract

English title: The landscape of childhood. A study of young adults’ memories in the face of childhood nature

In this study, we examine the memories that appear when young adults encounter the nearby nature of childhood again. How can we understand those memories? The work is based on a cultural and phenomenological understanding. With one of the researchers, eight young adults returned to their childhood places in the nature areas close to their old school. They have walked, climbed, and talked about the outdoors, play and engagement in these places and in nature. Using an extended “walk and talk” method allows for studying complex, bodily and site-specific memories and experiences related to specific places, activities, and social relations. Theoretically, the study builds on phenomenologist Merleau-Ponty’s perspectives on how humans inhabit the world, Rosa’s theory of resonance and Casey’s texts on memories and places. The results show that young adults’ bodily exploration through play and outdoor activities in childhood has been crucial to the formation of what we describe as “the landscape of childhood”. Their memories of the places have had an impact on who they are today, and this have laid a foundation for how they relate to nature and fellow human beings. Place identity, shaped through the outdoors and play in the landscapes of childhood, can provide belonging, anchoring, and resonance in a changing world. This work shows that the school’s nearby nature can
be important for the formation of children and young people in a broad sense.

Usage Statistics
Total downloads:
Download data is not yet available.

Published

2022-01-06

How to Cite

Fasting, M. L., Høyem, J., & Bischoff, A. (2022). Barndommens landskap. En studie av unge voksnes minner i møte med barndommens nærnatur. Journal for Research in Arts and Sports Education, 6(1). https://doi.org/10.23865/jased.v6.3017

Keywords:

barndomsminner, kroppslighet, friluftsliv, nærnatur, lek, resonans, sted, childhood memories, bodily, nearby nature, play, resonance, place