Korlederens kompetanse, utdanning og praksis – konturene av en meta-teori

Sammendrag

Korsang har en fremtredende posisjon i Skandinavia. Alle de ulike korene som finnes – fra barnekor til seniorkor, fra hygge-kor til profesjonelle kor – trenger korledere. Korlederen må mestre et omfattende kompetansesett i det hun eller han virker som både musiker, leder og pedagog. Forfatterne har de siste årene gjennomført en rekke studier av korlederes utdanning og praksis, som involverer varierte tilnærminger både når det gjelder metoder og materiale. På grunn av begrensningene i det klassiske vitenskapelige artikkelformatet har resultatene fra disse studiene så langt ikke blitt diskutert i sin helhet. I denne artikkelen tar vi et overordnet blikk og utøver en «kvalitativ meta-analyse» av de samlede resultatene. Artikkelen bygger på følgende spørsmål: Hvordan samvirker korlederutdannelse og -praksis i dirigenters kompetanse­utvikling og konstituering av dirigentprofesjonen? Resultatene presenteres som en konseptuell modell som kombinerer tre perspektiver – læring i praksisfellesskap, tre stadier i en dirigentpraksis og en tredelt kompetansemodell for korledelse. Modellen blir diskutert i form av fem temaer; mangfoldet i kordirigenters profesjonelle karrierer, selvopplevd kompetanse i praksis, forholdet mellom utdanning og praksis, betydningen av inngangsprofil og rekruttering til korlederyrket. Artikkelen peker på utfordringer i utformingen og implementeringen av korlederlederutdanning.

English abstract

The choral conductor's competence, education, and practice – an emerging meta-theory

The choir movement involves a large number of active members in Scandinavia. All the various choirs – from children’s choirs to senior citizen choirs, from leisure activity to professional choirs – need leaders. The choral leader needs to master a comprehensive set of skills in fulfilling the functions of musician, leader and teacher. The authors have over the recent years conducted a series of studies of choral leaders’ education and professional practice, with a variety of approaches with regard to research method and data material. Given the limitations of the scholarly journal article format, these studies have not been, until now, discussed in its entirety. In the present article, we take an overview and conduct a meta-analysis of the previous results. The article investigates the following question: What is the interplay between choral conductor education and practice in building competence and the shaping of a choral conductor profession? The results are presented as a conceptual model that combines three perspectives – learning in communities of practice, three stages of a professional practice, and a three-layered model of choral conducting competencies. The model is discussed through five themes; recruitment into the choral leader profession, the significance of the entry platform, the relationship between education and practice, competencies in light of the challenges faced in working situations, and the great variety of choral leaders’ professional trajectories. The article identifies issues for the design and implementation of choral leader education.