Forskning for fremtiden? En oversiktsstudie av empirisk forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019

Bakgrunn

I Norge har kroppsøving lange historiske røtter som skolefag (Augestad, 2003; Synnestvedt, 1994). Det har alltid vært knyttet læreplaner til faget, men det har likevel vært diskusjoner om fagets egenart, legitimering, innhold, undervisning og vurdering, samt elevens læring og danning (se f.eks. Arnesen et al., 2013; Augestad, 2003; Borgen et al., 2020; Borgen, Hallås et al., 2021; Gurholt & Jensen, 2007; Leirhaug, 2016a, 2016b; Ommundsen, 2008, 2013; Rønbeck & Rønbeck, 2012; Standal et al., 2020; Sæle, 2017).

Siden 1970-tallet har det vokst frem et stort volum av internasjonal forskningslitteratur om kroppsøving¹ (se Aasland, 2019 og Naul & Scheuer, 2020 for en oversikt). Mye av litteraturen fremstiller fagfeltet som motsetningsfylt og kroppsøvingsfaget som marginalisert. Dette har blitt knyttet til at kunnskapsobjektet til faget er uklart, og situasjonen er beskrevet som en vedvarende legitimeringskrise (Borgen & Engelsrud, 2020; Kirk et al., 1997; Tinning, 2002; Aasland, 2019). I den internasjonale litteraturen anses ofte kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleidrett som ett felles skolefaglig område, og i mye av forskningen undersøkes dette under samme paraply (se f.eks. Bailey et al., 2009; Beni et al., 2017). Når grenseoppganger mellom disse fagområdene er uklart beskrevet i internasjonal fag- og forskningslitteratur, kan det virke inn på hva som oppfattes som relevant forskning på kroppsøving også i norsk sammenheng (Borgen, Hallås et al., 2021).

Forskning på kroppsøving tar utgangspunkt i ulike faglige og teoretiske perspektiv, og disse har forskjellig vitenskapsdisiplinær forankring (Amade-Escot & O’Sullivan, 2007; Aasland, 2019). Kunnskapsutviklingen er tverrdisiplinær, og samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige og utdanningsvitenskapelige perspektiv er representert (Borgen et al., 2020; Borgen, Hallås et al., 2021). Forskningens vitenskapelige perspektiv har imidlertid konsekvenser for hva det forskes på, de resultat som presenteres og de råd som blir gitt. Som eksempel kan nevnes at en internasjonal litteraturstudie om helsedidaktikk i kroppsøving viser tydelige forskjeller mellom biomedisinske og alternative perspektiv på helse, noe som har konsekvenser for hvordan det undervises i og hva som læres om helse i kroppsøving (Mong & Standal, 2019).

Kroppsøvingsforskere har argumentert for at faget bør være lærings- og danningsorientert mer enn aktivitets- og helseorientert, og at bevegelseskompetanse bør være det viktigste læringsobjektet (Barker et al., 2017; Ommundsen, 2013; Standal, 2015; Aartun et al., 2020). Sosiologisk og kritisk orienterte forskere har vist at kroppsøvingsfaget er påvirket av sosialt konstruerte fenomen som kjønn, etnisitet, dyktighet og helse (Webb & Quennerstedt, 2010; Aasland, 2019). Basert på forskning, argumenteres det for at innholdet i faget bør være rettet mot kritisk tenkning rundt kropps- og bevegelseskultur (Fitzpatrick, 2013; Kirk, 2010; Næss, 1998). Noen forskningsmiljø ønsker imidlertid å stimulere til holistisk og interaksjonistisk tenkning rundt innholdet og undervisningsmetodene i faget, og argumenterer for å bygge bro mellom motsetninger i læringsteori og fagtradisjon (Amade-Escot & O’Sullivan, 2007). Argumenter for en modellbasert tilnærming til undervisning, kan ses som et steg i den retning (Bjørke, 2020; Casey & Dyson, 2009; Casey & MacPhail, 2018; Kirk, 2013).

Aktualisering

I norsk kontekst er kroppsøving et ungt forskningsfelt. I 1986 etablerte Norges idrettshøgskole doktorgradsprogram i idrettsvitenskap (Hanstad, 2018), og Fiona Dowling Næss (1998) ble den første som disputerte med en avhandling med kroppsøvingsfaglig tema; hvordan kroppsøvingslærere sosialiseres til læreryrket. Det fantes doktorgradsprogram innenfor utdanningsforskning ved flere norske universitet før Næss disputerte, og flere har kommet til senere. Den første avhandlingen om kroppsøving fra et doktorgradsprogram innen utdanningsforskning forelå i 2003; Pål Augestads (2003) analyse av hvordan ulike diskurser kom til uttrykk i kroppsøvingsfaget i perioden 1889–1960. I 2010 fikk Seksjon for kroppsøving og pedagogikk ved Norges idrettshøgskole utarbeidet en kunnskapsoversikt om forsknings- og utviklingsarbeid innen kroppsøvingsfaget i Norge (Jonskås, 2010). Kunnskapsoversikten viser at forskningsomfanget var lite; det ble identifisert bare tre doktorgradsavhandlinger og ni fagfellevurderte artikler/kapitler om skolefaget kroppsøving i perioden fra 1978 til 2010. Utover temaene som Næss og Augestad hadde studert, var det bare elevers motivasjon i/for faget som i særlig omfang var rapportert i fagfellevurderte publikasjoner (Bagøien & Halvari, 2005; Ommundsen, 2001, 2006; Ommundsen & Kvalø, 2007). Fra og med 2010 har imidlertid forskningen på det norske skolefaget kroppsøving økt betydelig (Nettverk for forskning på kroppsøving og idrettsfag [NFKI], 2020).

Ved inngangen av et nytt tiår ser vi behov for å kartlegge hvilke tema den empiriske forskningen på skolefaget kroppsøving har undersøkt, hvilke metodiske og teoretiske innretninger forskningen har hatt, og hva som karakteriserer forskningen til de som har publisert på feltet. Vi finner det også relevant å analysere om og eventuelt hvordan forskningen er innrettet mot anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving, og hvorvidt den er tilgjengelig for aktører i praksisfeltet. En slik kartlegging og analyse vil også kunne danne grunnlag for systematiske litteraturstudier rettet mot resultater innen spesifikke tema i forskningen (Grant & Booth, 2016). Dette synes spesielt viktig med tanke på at høsten 2020 markerte tidspunktet for gradvis innføring av nye læreplaner for norsk grunnopplæring (Udir, 2020a). Ny læreplan i kroppsøving viderefører den utgående læreplanens formål om å stimulere til livslang bevegelsesglede og en fysisk aktiv livsstil (Udir, 2020b). Å lære, sanse, oppleve og skape med kroppen står sentralt i faget. «Kroppslig læring» er et nytt begrep i læreplanen, og det rettes fokus mot at elevene skal øve på bevegelser i lek, friluftsliv, dans, svømming, idrettsaktiviteter og andre bevegelsesaktiviteter.

I denne oversiktsstudien spør vi om temaene som undersøkes i forskning på det norske skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019 viser vei for fremtidig arbeid i og med faget, og hvordan en systematisk oversikt over dette kan danne grunnlag for videre forskning. På denne bakgrunn har vi formulert følgende problemstilling:

Hvilke tema er undersøkt i empirisk forskning på skolefaget kroppsøving i perioden 2010–2019, og hvordan er temaene innrettet mot anvendelse i praksisfeltet?

For å bidra med supplerende informasjon om de forskningstema som er studert, har vi i tillegg arbeidet ut fra noen forskningsspørsmål:

Før 2010 var det få forskere som publiserte empirisk forskning om skolefaget kroppsøving. For å få oversikt over situasjonen i den studerte perioden, har vi rettet ett spørsmål (nr. 4) om karakteristika ved forskere som har vært aktive i publiseringsarbeidet.

Søkestrategi

I det systematiske søket ønsket vi å identifisere norsk- og engelskspråklige fagfellevurderte publikasjoner på norsk kroppsøving i vitenskapelige tidsskrift, vitenskapelige antologier, konferanserapporter, vitenskapelige monografier³ og godkjente doktorgradsavhandlinger.⁴ Søket ble gjennomført i to trinn: 1) søk etter tidsskriftsartikler og 2) søk etter kapitler i vitenskapelige antologier og konferanserapporter, samt etter vitenskapelige monografier og doktorgradsavhandlinger.

1. Søk etter vitenskapelige tidsskriftsartikler

Vi søkte i titler og sammendrag med søkestrengen ‘physical education’ AND (Norway OR Norwegian) i databasene ERIC, Sport discuss, Education source og Academic search ultimate og med søkeordet ‘kroppsøving’ i databasen Norart og i norske fagbibliotek ved hjelp av Oria. I tillegg søkte vi manuelt etter relevante published-online-first-artikler i internasjonale tidsskrift som publiserer om kroppsøving (Sport, education and society, Journal of physical education and sport, European physical education review, Physical education and sport pedagogy), samt etter relevante artikler i Nordic journal of dance, Utmark, Journal for research on arts and sports education, Norsk pedagogisk tidsskrift, Acta didactica, Uniped, Nordisk tidsskrift for pedagogikk og kritikk, Nordic journal of education og Scandinavian journal of educational research. Til slutt ble det supplert med manuelle søk i tittelliste datert 21.06.2019 over norsk forskning på kroppsøving og idrettsfag utarbeidet av styringsgruppen for NFKI (2019), og i referanselister i doktorgradsavhandlinger. Alle søkene var begrenset til å gjelde tidsperioden 01.01.2010–31.12.2019.

2. Søk etter kapitler i vitenskapelige antologier og konferanserapporter, samt etter vitenskapelige monografier og doktorgradsavhandlinger

Vi søkte med Oria i norske fagbibliotek med søkerordet ‘kroppsøving’ i tittel ELLER emne. Videre søkte vi i titler på nye avhandlinger i doktorgradsprogram innen idrettsvitenskap, pedagogiske fag, utdanningsvitenskap, profesjonsstudier og lærerutdanningsfag ved norske universitet og høgskoler med søkestrengen ‘kroppsøving’ ELLER ‘physical education’, og det ble foretatt manuelt søk i tittellisten utarbeidet for NFKI (2019).

Inklusjons- og eksklusjonskriterier

Kriterier for inklusjon og eksklusjon i studien er gjengitt i tabell 1. Det var forventet at norske forskere publiserer både på norsk og engelsk. Derfor ble publikasjoner på begge språk inkludert i studien. Det var ikke satt restriksjoner med hensyn til hvilke forskningsmetoder som var benyttet, eller hvor mange respondenter studienes resultater var basert på. Det ble imidlertid satt krav om at publikasjonen tilbyr en eksplisitt redegjørelse for forskningsmetoden som er benyttet, inkludert utvalgsprosedyre og analysemetode. Inkluderte artikler, kapitler og vitenskapelige monografier måtte være fagfellevurdert. Doktorgradsavhandlinger måtte være godkjent av oppnevnt vurderingskomité.

Etter at duplikater var ekskludert, ga søket etter vitenskapelige tidsskriftartikler i databasene ERIC, Sport discuss, Education source og Academic search ultimate 399 treff, og søket i Nordart og i Oria ga henholdsvis 161 og 68 treff. De manuelle søkene ga i tillegg 42 treff. Til sammen utgjorde treffene 670 vitenskapelige tidsskriftsartikler. Søket etter kapitler i vitenskapelige antologier og konferanserapporter, samt etter vitenskapelige monografier og doktorgradsavhandlinger i Oria ga 234 treff, mens de manuelle søkene i doktorgradsprogram og i tittellisten fra NFKI ga 23 treff. Til sammen utgjorde disse 257 treffene 234 kapitler i vitenskapelige antologier, 7 kapitler i konferanserapporter, 2 vitenskapelige monografier og 14 doktorgradsavhandlinger.

Etter søk og eksklusjon av duplikater, ble titler og sammendrag i alle 927 publikasjoner lest av førsteforfatter for denne artikkelen. Publikasjoner som ikke er fagfellevurderte, som ikke er vitenskapelige tekster, eller som åpenbart ikke omhandler skolefaget kroppsøving, ble ekskludert. På bakgrunn av denne første screeningen ble 704 publikasjoner ekskludert, og vi satt igjen med 223 foreløpig inkluderte publikasjoner; 141 tidsskriftartikler, 59 kapitler i vitenskapelige antologier, 7 kapitler i konferanserapporter, 2 vitenskapelige monografier og 14 doktorgradsavhandlinger.

I arbeidet med oversiktsstudien, har de fem forfatterne av artikkelen fungert som forskergruppe. Hver av de 223 foreløpig inkluderte publikasjonene ble screenet og vurdert av to av forskerne. Dette ble gjennomført i henhold til inklusjons- og eksklusjonskriteriene (se tabell 1) ved at publikasjonene først ble delt mellom de fire medforfatterne for individuell, blindet vurdering (jf. Gough et al., 2017). Førsteforfatter vurderte titler og sammendrag i alle publikasjonene. Den endelige inklusjonen skjedde i parvis samtale mellom førsteforfatter og medforfatterne. Ved ulik vurdering ble publikasjonen diskutert mellom forfatterne, og endelig standpunkt om inklusjon og eksklusjon ble tatt. Noen publikasjoner, spesielt antologikapitler, har ikke sammendrag. I slike tilfeller ble innledning og eventuell metodedel lest som grunnlag for inklusjon eller eksklusjon. I denne prosessen ble 103 publikasjoner ekskludert, og antall publikasjoner inkludert for fulltekstlesing ble redusert til 120. Publikasjonene ble så delt mellom de fem forskerne og lest i fulltekst. Ved tvil om en publikasjon burde inkluderes i studien, ble den lest av en forsker til. Avgjørelse om inklusjon eller eksklusjon ble tatt i diskusjon mellom de forskerne som hadde lest publikasjonen i fulltekst. I denne prosessen ble ytterligere 4 publikasjoner ekskludert da de viste seg å falle utenfor inklusjonskriteriene. Flytdiagram over søk- og inklusjonsprosess er gjengitt i figur 1.

Årsakene til at publikasjoner ble ekskludert fra og med andre screening er fremstilt i tabell 2.

Data og analyse

Alle de 116 inkluderte publikasjonene ble lest i fulltekst med tanke på å trekke ut relevant informasjon for vår problemstilling og våre forskningsspørsmål. Publikasjonene ble først fordelt mellom oss i forskergruppen, som enkeltvis gjennomførte analysen. Deretter gikk førsteforfatter gjennom alle analyser og resultatene ble diskutert alle forskerne imellom.

Analysene ble gjennomført i en prosess bestående av to trinn. I første trinn brukte vi et kodeskjema inspirert av Gough og kollegaer (2017). Data fra den enkelte publikasjon ble kodet etter følgende kategorier: publiseringsår, type publiseringskanal, språk, førsteforfatters institusjonstilknytning, førsteforfatters akademiske grad og stillingstype, hvilket nivå i utdanningsstigen forskningen er rettet mot, hva slags metode er benyttet, tema for forskningsfokus og studiens teoretiske perspektiv. For å avdekke hvilken tilknytning studiene har til skolefaget kroppsøving, bestod andre trinn av prosessen i å lokalisere, identifisere og analysere informasjon om publikasjonenes forskningstema, teoretiske perspektiv og metodologi. I tråd med Braun og Clarke (2006) gjennomførte vi en konvensjonell analyse med utgangspunkt i problemstillingens spørsmål, og la vekt på å avdekke forskningstema gjennom induksjon. Gjennom denne analyseprosessen ble publikasjonenes forskningstema tydeliggjort, og det vokste frem fire grupper på bakgrunn av temaenes innretning. Tre av grupperingene omfatter forskningstema med tydelig innretning mot anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving: læring i faget, undervisning i faget og forskning om faget. I tillegg identifiserte vi en relativt stor gruppe med publikasjoner om andre forskningstema med relevans for kroppsøving, men som i mindre grad ble vurdert å ha innretning mot anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving. Videre vokste det frem to hovedtyper av teoretiske perspektiv: profesjonsrettede perspektiv og disiplinorienterte perspektiv.

Beskrivelse av utvalget

Som figur 2 viser, har det vært økning i antall fagfellevurderte, empiriske publikasjoner om norsk kroppsøving i løpet av tidsperioden 2010–2019, og med en kraftig økning i antall i 2019.

De inkluderte publikasjonene er fordelt på 88 tidsskriftsartikler, 15 kapitler i vitenskapelige antologier, 4 kapitler i konferanserapporter og 9 doktorgradsavhandlinger (se tabell 3). Tre av de ni doktorgradsavhandlingene er levert i monografiform, mens seks er levert som artikkelsamling med kappe. For å unngå dobbeltregistreringer, er kappen i artikkelsamlinger registrert under doktorgradsavhandlinger og artiklene er registrert under tidsskriftsartikler (se også supplerende materiale). 70 av publikasjonene er skrevet på engelsk, mens 46 er skrevet på norsk.

*Studier kan ha flere kategorier samtidig under utdanningsnivå og datagrunnlag/utvalg
**Doktorgradsavhandlinger med norskspråklig kappe er registrert under kategorien ‘Norsk’
***Annet omfatter foreldre, rektorer og helsesykepleiere

Kategorien tidsskriftsartikler utgjør den største gruppen av publikasjonskanaler og omfatter 88 publikasjoner. 63 av disse henvender seg til en internasjonal lesergruppe og er skrevet på engelsk. De resterende 25 er skrevet på norsk. Flertallet av de 19 kapitlene i vitenskapelige antologier (15) og konferanserapporter (4) henvender seg til norskspråklige lesere; bare to av disse er skrevet på engelsk. Doktorgradsavhandlingene er levert ved fem ulike universitet/høgskoler, fordelt på idrettsvitenskapelige (4) og utdanningsvitenskapelige program (5).

Videre analyser viser at 31 av publikasjonene er skrevet av eneforfattere, mens 85 er samforfatterskap. Første-/eneforfatterne er fordelt på mange forskningsmiljø, og de fleste norske høgskole- og universitetsmiljø er representert. Mange av samforfatterskapene (47) viser samarbeid på tvers av institusjoner, og 17 publikasjoner har internasjonal deltakelse blant forfatterne. To publikasjoner har førsteforfattere som er tilsatt ved utenlandske universitet. Nærmere ettersyn viser at doktorgradsstudenter står oppført som første-/eneforfatter på 42 publikasjoner, og disse er konsentrert om relativt smale forskningstema. Videre har 46 publikasjoner førsteforfattere som har tatt doktorgrad ved publiseringstidspunktet. Flertallet av publikasjonene til doktorgradsstudenter og forfattere med avlagt doktorgrad er internasjonalt orientert; de er oftest skrevet på engelsk og posisjonerer seg tydelig i relasjon til internasjonal forskningslitteratur. Av de 28 publikasjonene som ikke har førsteforfatter med doktorgrad, eller som er i prosess mot en slik grad, var 8 tilsatt i førstelektor- eller dosentstilling og 7 var ferdigutdannete masterstudenter. Høgskolelektorer står for 13 av førsteforfatterskapene.

En overvekt av det empiriske materialet er samlet inn ved de øverste trinnene i grunnopplæringen, og samlet rettes søkelyset både mot elever (81 studier) og lærere (47 studier). Data fra ungdomstrinnet behandles i 52 publikasjoner, mens 43 publikasjoner baseres på data fra videregående skole. Bare 21 publikasjoner presenterer data fra barnetrinnet.

Forskningstilnærminger, forskningsdesign og forskningsmetoder

Samlet rapporterer publikasjonene fra studier som har benyttet seg av et bredt spekter av forskningstilnærminger, forskningsdesign og forskningsmetoder.⁵ Det er en klar overvekt av studier med kvalitativ forskningstilnærming, men det er også et betydelig antall kvantitative studier. Studier med kvalitativ tilnærming kan ofte plasseres i skjæringspunktet mellom flere forskningsdesign, for eksempel mellom casestudie og etnografisk feltarbeid. Triangulering mellom ulike kvalitative metoder er svært vanlig. Enkelte studier har tydelig posisjon innenfor diskursanalytisk feltarbeid, activist research eller narrativt design. De forskningsmetoder som er oftest brukt i studier med kvalitativ tilnærming, er ulike former for intervju (50) og observasjon (22).

Tverrsnittstudier er det vanligste designet i studier med kvantitativ forskningstilnærming, men det er også eksempler på intervensjonsdesign, longitudinelle design og kohortstudie. Datainnsamling ved bruk av spørreskjema er den forskningsmetoden som er hyppigst brukt i studier med kvanitativ tilnærming (31). Blant de 14 publikasjoner som rapporterer fra studier med kombinert forskningstilnærming, har de fleste brukt pragmatiske trianguleringer mellom kvantitative og kvalitative metoder. Det fremkommer sjelden eksplisitt hvordan kombinasjonen av kvantitative og kvalitative datasett er utnyttet i datainnsamling, analyse og/eller resultatpresentasjon. De forskningsmetoder som hyppigst blir kombinert, er spørreskjema og kvalitativt intervju (9).

Forskningstema gruppert etter innretning mot anvendelse i praksisfeltet

Analyse av informasjon om forskningstema i de 116 publikasjonene avdekket fire grupperinger på bakgrunn av temaenes innretning mot anvendelse i praksisfeltet (se tabell 4).

Tre av gruppene omfatter publikasjoner med forskningstema som er tydelig innrettet mot anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving: 1) læring i faget (supplerende materiale 1–20), 2) undervisning i faget (supplerende materiale 21–56) og 3) forskning om faget (supplerende materiale 57–75). Publikasjonene innenfor disse grupperingene har forskningstema der kroppsøvingsfaget utgjør en tydelig forgrunn. Publikasjoner som undersøker forskningstema der samfunnsfenomen som ikke er direkte relatert til læreplanbestemt kroppsøving står i forgrunnen, er plassert under andre forskningstema med relevans for kroppsøving (supplerende materiale 76–116). Disse studiene er i mindre grad innrettet mot læreplanbestemt kroppsøving. I det følgende presenteres fremtredende tema i hvert av de fire gruppene av forskningstema:

1. Læring i faget

Innenfor denne gruppen er forskningstemaene rettet mot elevenes læring i kroppsøvingsfaget. Det er forsket mest på læringsprosesser og motivasjonsforhold. Når det gjelder læringsprosesser, er forholdet mellom beslutningstaking og læring, selvregulert læring i kroppsøving og kompetanseutvikling i kroppsøving fremtredende tema. Også publikasjoner som studerer motivasjonsforhold kan sies å være knyttet til læringsprosesser. Andre publikasjoner retter søkelys på det målte resultatet av læringen, som karakteruttrykk, og den innvirkning uavhengige elevvariabler som relativ alder, kjønn, vekst og utvikling har på resultatet.

2. Undervisning i faget

En relativt stor gruppe av publikasjoner er gruppert under undervisning i faget. Forskningstemaene i disse publikasjonene er rettet mot undervisningssituasjonen i kroppsøving. Vi har identifisert flest studier innenfor temaet didaktiske modeller og metoder, for eksempel studier om interessebasert kroppsøving og aktivistisk tilnærming til kroppsøvingsundervisning, og om omvendt undervisning og uteskole. Et tema som har fått relativt stor oppmerksomhet i forskningen i den studerte perioden, er vurdering. I disse publikasjonene er det spesielt vurdering for læring som blir studert. Andre tema er læreres kunnskaper, forståelser og holdninger og lærer–elev-relasjoner.

3. Forskning om faget

Denne gruppen omfatter publikasjoner som retter søkelyset mot skolefaget kroppsøving i seg selv, og det er tre tema som er fremtredende her: innholdet i faget, konstitueringen av faget og mål og perspektiv i faget. Flest publikasjoner tar opp tema relatert til innholdet i faget. Dette inkluderer studier av konkrete aktivitetstyper, men også av fair play, bevegelsesglede, innsats, grunnleggende ferdigheter og om hvorvidt innhold i garderobesituasjonen skal ses som del av kroppsøvingsfaget. Andre studier retter søkelyset mot hvordan kroppsøving er konstituert i læreres undervisningspraksis, og mot mål og perspektiv med kroppsøvingsfaget slik det er uttrykt i nasjonale planverk.

4. Andre forskningstema med relevans for kroppsøving

I tillegg til de tre grupperingene med tydelige innretninger mot anvendelse i kroppsøving, identifiserte vi studier som har relevans for kroppsøvingsfaget, men der andre samfunnsfenomen enn spesifikke forhold ved læreplanbestemt kroppsøving står i forgrunnen. I disse studiene er det først og fremst kroppsøving som arena for inkludering/ekskludering og som effekt for helse og velvære som er studert. Andre gjentakende tema er elevenes trivsel i undervisningen og tema relatert til fravær eller deltakelse i faget.

Teoretiske perspektiv

Analysen avdekket at de 116 publikasjonene bygger på et bredt spekter av teoretiske perspektiv, men at disse i varierende grad er gjort eksplisitt rede for. Gjennom våre analyser fant vi at publikasjonene teoretisk kunne grupperes i henholdsvis profesjonsrettede perspektiv og disiplinorienterte perspektiv. Publikasjonene med tema som er gruppert under læring i faget, undervisning i faget og forskning om faget (tabell 4), setter anvendelse i skolefaget kroppsøving i forgrunnen, og fokuserer spesifikt på tema som kan relateres til de profesjonsrettede perspektivene. For mange av publikasjonene er dette mer implisitt enn eksplisitt gjort rede for. Noen forfattere redegjør imidlertid tydelig for teoretiske valg innenfor pedagogisk eller didaktisk teori, for eksempel pragmatisk teori, læreplanteori, teori om selvregulert læring og motivasjonsteori.

Også innenfor andre forskningstema med relevans for kroppsøving (tabell 4), er det eksempler på publikasjoner som inntar tydelige pedagogiske eller didaktiske perspektiv, selv om det er andre tema enn læreplanbestemte kroppsøvingsfaglige tema som er i forgrunnen. Dette gjelder spesielt publikasjoner som rapporterer fra studier som undersøker inklusjon/eksklusjon og elevers behovstilfredsstillelse og motivasjon.

Også disiplinorienterte teoretiske perspektiv er i varierende grad gjort eksplisitt rede for i publikasjonene, men perspektivene vokste tydelig frem i analysen og representerer en betydelig bredde bestående av samfunnsvitenskapelige, naturvitenskapelige og humanvitenskapelige perspektiv. En stor andel av publikasjonene baseres på teoretiske perspektiv som inkluderer sosiale aspekt ved kroppsøvingen. Mest fremtredende er gruppen av studier som inntar ulike varianter av sosiokulturelle, sosialkonstruktivistiske eller sosiologiske perspektiv, men er tett fulgt av studier som redegjør for et sosialkognitivt eller psykologisk perspektiv, oftest representert ved selvbestemmelsesteori (Deci & Ryan, 2000). Filosofiske perspektiv er identifisert i et titalls publikasjoner, oftest med fenomenologisk posisjonering. Et mindretall av publikasjonene rapporterer fra studier med et tydelig naturvitenskapelig perspektiv. Temaet helse og velvære utgjør flertallet av disse publikasjonene. Her tar forfatterne oftest utgangspunkt i helsefaglige teoretiske perspektiv og posisjonerer seg innenfor biomedisinsk eller biopsykologisk teori. Alle disse studiene fokuserer på helsegevinsten ved deltakelse i kroppsøving.

Perioden 2010–2019 – økning i forskningsinnsats og publiseringsfrekvens

Før 2010 kom fagfellevurderte publikasjoner om det norske skolefaget kroppsøving fra et lite utvalg forskere. Jonskås (2010) fant publikasjoner fra bare 11 forskere da hun undersøkte forskning på kroppsøving i perioden 1978–2010. Tilsvarende tall for perioden vi har studert, 2010–2019, viser 161 forskere, og 61 av dem er førsteforfattere på minst en publikasjon i utvalget. Den sterke økningen i forsknings- og publiseringsaktivitet synes å ha sammenheng med at antallet avlagte doktorgrader, både generelt og innen det idrettsvitenskapelige feltet, har økt betydelig i den studerte perioden (Hanstad, 2018; Sarpebakken & Steine, 2021). Over en tredel av publikasjonene i vår oversiktsstudie har førsteforfattere som var doktorgradsstudenter på publiseringstidspunktet. Publikasjonene til disse forfatterne adresserer spørsmål som bidrar til å fylle kunnskapsbehovet i skolen, men det speiler også en situasjon der relativt smale forskningstema er blitt utforsket. Disse temaene kan også være påvirket av de vitenskapelige innretningene doktorgradsprogrammene er rettet mot. Doktorgradsstudentene var på publiseringstidspunktet tilknyttet ni forskjellige universitet/høgskoler, og det er lik fordeling mellom idrettsvitenskaplige og utdanningsvitenskapelige doktorgradsprogram. Disse forskerne har fortsatt sin publisering innen kroppsøvingsfeltet også etter avlagt doktorgrad. Det at tyngdepunktet i publiseringsarbeidet ligger blant doktorgradsstudenter og uteksaminerte doktorer, kan ses som en akademiseringstrend (Skauge, 2018), der publiseringen er internasjonalt rettet og inngår som et viktig ledd i forskeres kvalifisering mot akademiske grader og titler. Vi ser det imidlertid som viktig at den akademiske trenden kombineres med forskning som belyser nye kunnskapsbehov i skolen, og som er rettet mot samarbeid med praksisfeltet. Dette er i tråd med funnene i Joram og medforfatteres (2019) litteraturgjennomgang; læreres bruk av forskningsbasert kunnskap er avhengig av at de opplever å ha medvirkning.

Forskningens innretning mot anvendelse i praksisfeltet

Resultatet fra vår oversiktsstudie viser at publikasjonenes forskningstema kan deles i fire grupper. Størst er en oppsamlingsgruppe bestående av publikasjoner som rapporterer fra studier som undersøker fenomen som ikke er direkte relatert til læreplanbestemt kroppsøving (jf. tabell 4). Dette er oftest disiplinorienterte studier som retter blikket mot ulike generelle samfunnsfenomen som også forekommer i kroppsøvingskonteksten, for eksempel ekskludering av sårbare barn eller problemer ved ungdommers helse. Studiene har relevans for kroppsøving, men de er sjelden rettet mot spørsmål som er basert på dialog med praksisfeltet. Publikasjonene tar ofte opp tema som også studeres i internasjonal forskning, for eksempel forskning som har påvist store kjønnsforskjeller og inkluderingsutfordringer i kroppsøvingsundervisningen (Fitzpatrick, 2013; Næss, 1998). Dette er viktig kunnskap som kan bidra til diskusjoner og endrede praksiser i faget. Noen ganger ser vi imidlertid at publikasjonene unnlater å relatere det studerte fenomenet til forskriftsfestede målsetninger for kroppsøving i norsk skole. Et typisk eksempel er studier som fokuserer på aktivitetsmålinger, med bruk av fysiologisk terminologi fra internasjonal forskning som studerer kroppsøving, fysisk aktivitet og skoleidrett under samme paraply (Bailey et al., 2009), uten å klargjøre grenseoppganger mellom – og målsetninger for – henholdsvis fysisk aktivitet som helsetiltak i skolen og skolefaget kroppsøving. Borgen, Hallås et al. (2021) har vist hvordan uklare grenseoppganger mellom fysisk aktivitet og kroppsøving kan føre til uheldige sammenblandinger mellom helsemålsetninger for fysisk aktivitet og læringsmålsetninger i kroppsøving. Vi merker oss at det mot slutten av den studerte perioden er en økende interesse for en modellbasert tilnærming til undervisning i kroppsøving, og som er inspirert av internasjonal forskning der noe av formålet er å bygge bro mellom ulike tradisjoner i faget (Amade-Escot & O’Sullivan, 2007; Casey & Dyson, 2009; Casey & MacPhail, 2018; Kirk, 2013).

Vi har tidligere vist til utdanningspolitiske forventninger om at forskning om undervisning og læring i skole og lærerutdanning i større grad skal foregå i utforskende partnerskap mellom forskere og aktører i praksisfeltet (KD, 2017; Prøitz et al., 2020). Dette krever bevissthet om innretning og organisering av praksisnær forskning, noe som igjen har konsekvenser for terminologi, problemformuleringer, rammebeskrivelser, metodologi og rolleavklaringer (Prøitz et al., 2021). I materialet vi har undersøkt, finnes eksempler på aksjonspregede studier som vektlegger et dynamisk samspill mellom forskere og aktører i praksisfeltet, slik Prøitz et al. (2020) etterlyser. Oftest er det imidlertid klare skiller mellom forskere og aktører i praksisfeltet, og praksisfeltets aktører synes sjelden å ha direkte innvirkning verken på forskningstema, eller på planlegging og gjennomføring av forskningen. Om forskningen skal bidra til å dekke fremtidige kunnskapsbehov for anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving, må den ta opp tema som gir både forskningsbasert og praksisnær tyngde. Forskningsbasert kroppsøvingsfaglig grunnopplæring og lærerutdanning krever tilgang på kunnskapsbidrag som er vurdert ut fra etablerte kvalitetssikringssystem for forskning (Borgen, Løndal et al., 2021). Det analyserte materialet i vår oversiktsstudie viser en sterk vekst i publiseringer fra doktorgradsstudenter og forskere med doktorgrad. Denne utviklingen gir forskningsbasert tyngde, og kan ses som konsekvens av en generell akademisering i norsk kunnskapsutvikling. Dette er i tråd med utdannings- og forskningspolitiske ambisjoner for forskningsforankring i profesjonsutdanninger (Gornitzska, 2003; NOU 2008: 3; Skauge, 2018). Det er imidlertid viktig at fremtidige forskningsresultater frembringes og publiseres slik at den får praksisnær tyngde. Dette krever samspill med praksisfeltet og publisering som er tilgjengelig og gjenkjennelig for dets aktører (Joram et al., 2019; Jørgensen, 2020).

I oversiktsstudien har vi identifisert 75 publikasjoner som rapporterer fra studier innen læring i faget og undervisning i faget, samt forskning som undersøker ulike sider ved selve faget (jf. tabell 4). Dette er studier som har direkte relevans for anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving. Når vi ser nærmere på de studerte forskningstemaene, tegner det seg imidlertid et bilde som er verdt å diskutere. Under det overbyggende forskningsområdet læring i faget er det hovedsakelig smale tema knyttet til elevenes læringsprosesser, motivasjonsforhold og fysiske utvikling som er studert. Det er flest studier med kvantitative forskningstilnærminger, og disiplinorienterte teoretiske perspektiv innen sosialkognitiv psykologi og fysiologi dominerer. Disse studiene har innretning mot anvendelse i praksisfeltet ved sitt bidrag til evidensbasert kunnskap om spesifikke elevegenskaper og hvordan disse kan utvikles. Joram og medforfattere (2019) har vist at lærere finner det utfordrende å relatere evidensbasert forskning til anvendelse i praksisfeltet, og at de har behov for hjelp til å ‘oversette’ og ‘pakke ut’ resultatene for å gjøre informasjonen aktørsentrert. Potensialet for overføring til skolepraksis synes dermed å være utydelig for lærerne. Praksisorientert forskning på læring i skolefag, med tydelig innretning mot anvendelse, er etterlyst både i myndighetsdokumenter og forskningslitteratur (Boucher et al., 2004; KD, 2017; Prøitz et al., 2021: Prøitz & Aasen, 2016), men dette er nesten helt fraværende i publikasjonene som er analysert i denne oversiktsstudien. Studiene innenfor undervisning i faget og forskning om faget, er mer direkte rettet mot anvendelse i praksisfeltet, og de baseres oftere på kvalitative forskningstilnærminger og utdanningsvitenskapelige teoretiske perspektiv.

Data innhentet fra elever og lærere, er godt representert i publikasjonene som er inkludert i denne oversiktsstudien, mens informasjon innhentet fra andre aktører i praksisfeltet, for eksempel skoleledere, skoleeiere og foreldre, samt fra ulike styringsdokumenter, er lite brukt som datamateriale. Fremtidige studier med slike utvalg kan gi et mer helhetlig bilde av kroppsøvingsfagets stilling i grunnopplæringen, og kan gi komplementær kunnskap for anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving. Det er også verdt å merke seg at et fåtall av studiene som er identifisert i oversiktsstudien har hentet sine data fra grunnopplæringens sju første trinn, barnetrinnet. Ungdomstrinnet er den delen av grunnopplæringen som oftest er undersøkt, tett fulgt av videregående skole. Forskning som er gjort av masterstudenter i fagfeltet har tidligere vist samme mønster, med lav andel studier fra barnetrinnet (Borgen, Løndal et al., 2021). Dette gir grunn til bekymring for hvorvidt forskningen er innrettet mot fremtidig kunnskapsbehov i alle deler av grunnopplæringen.

Forskningens tilgjengelighet for nåværende og kommende kroppsøvingslærere

Det har vært en sterk økning i publikasjonsvolum om kroppsøving etter at kunnskapsoversikten til Jonskås (2010) ble publisert. Økningen har vært betydelig både når det gjelder tidsskriftsartikler, antologikapitler og doktorgradsavhandlinger. Vi vil peke på noen trekk ved publiseringen som vi har blitt oppmerksomme på gjennom arbeidet med denne oversiktsstudien. I inklusjonsprosessen er det tydelige forskjeller i eksklusjonsgrunn mellom tidsskriftsartikler og antologikapitler (jf. tabell 1 og tabell 2). Tidsskriftsartikler ble hovedsakelig ekskludert fra vårt utvalg fordi forskningen de rapporterte fra ikke var rettet mot valgt målgruppe (norsk grunnskole / videregående skole). Hovedgrunnen for eksklusjon av antologikapitler handlet imidlertid om at de ikke rapporterte fra empirisk forskning, eller at forsknings- og analysemetode var mangelfullt beskrevet. Andelen av tidsskriftsartikler som publiserer empiriske studier om kroppsøving er stor, mens tilsvarende andel av antologikapitler altså er liten. Det er behov for å gjennomgå det totale antallet antologikapitler om skolefaget kroppsøving og analysere hvilke vitenskapelige bidrag de gir til anvendelse i læreplanbestemt kroppsøving.

Et flertall av publikasjonene som er inkludert i oversiktsstudien er skrevet på engelsk. Dette gjelder spesielt tidsskriftsartiklene. For antologikapitlene er tendensen motsatt, der de fleste er norskspråklige. Dette tyder på at mange tidsskriftsartikler orienterer seg mot et internasjonalt fag- og forskerfellesskap, mens antologikapitlene retter seg mot et norsk publikum. Det er et uttalt mål at nordiske universitets- og forskningsmiljø skal orientere seg mot internasjonalt samarbeid (Gregersen & Josephson, 2014), og vi anser det som positivt at dette i økende grad også gjelder kroppsøvingsforskningen. Det er likevel grunn til å peke på den betydning norskspråklige publikasjoner kan ha for tilgjengelighet av forskningsbasert kunnskap blant kroppsøvingslærere og kroppsøvingslærerstudenter. Selv om engelsk har styrket seg som fagspråk i høyere utdanning, er norsk stadig det viktigste undervisningsspråket (Schwach & Elken, 2018). Bachelornivået har en svært høy andel norskspråklig pensumlitteratur, og en betydelig andel studenter oppgir at engelskspråklig pensum reduserer læringsutbyttet (Kristiansen, 2019; Kristoffersen et al., 2014). Det er grunn til å spørre om kroppsøvingslærere i praksisfeltet i særlig grad leser engelskspråklig forskningslitteratur. Dersom vi skal ta behovet for forskning som bygger på samarbeid mellom likeverdige aktører mellom forskningsmiljø og praksisfelt på alvor (Prøitz et al., 2021), vil tilgang på norskspråklige publikasjoner om empirisk kroppsøvingsforskning ha betydning for at dette kan realiseres. Med sin store andel norskspråklige kapitler, kunne de vitenskapelige antologiene spilt en viktig rolle i formidling av empirisk kunnskap som lærerstudenter og profesjonsutøvere kunne gjort seg nytte av når de skal etterleve krav og forventninger om en forskningsbasert opplæring. Da er det et paradoks at så få kapitler i antologiene rapporterer fra empiriske studier.